Svalbard

Historie

Svalbard er første gang nevnt i islandske annaler fra 1194. I 1596 oppdaget frisisk-nederlandske Willem Barents øyene, men Danmark-Norges overhøyhet ble respektert og forsvart. I 1671 gjorde den tyske legen Friedrich Martens nøyaktige observasjoner av øygruppens flora og fauna.

Svalbardtraktaten (Paris-traktaten) ble inngått 9. februar 1920 i Paris om øygruppa Svalbard i forbindelsene med fredskonferansene etter første verdenskrig. I 1925 ble traktatens bestemmelser om norsk overhøyhet nedfelt i norsk rett gjennom Svalbardloven, som regulerer Norges suverenitets- og myndighetsutøvelse på Svalbard.

Traktaten skal sikre Svalbards utvikling og fredelig utnyttelse av naturressursene. Norges suverenitet er begrenset slik at borgerne av enhver av statene som har undertegnet Svalbardtraktaten har lik rett til å drive næringsvirksomhet, jakt og fiske på øyene og i deres territorialfarvann.

Flere av polarekspedisjonene brukte Svalbard som utgangspunkt, blant annet de som ble ledet av Roald Amundsen og Umberto Nobile.

De opprinnelige signaturstatene var Norge, USA, Storbritannia, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederland og Sverige. Mer enn 30 stater har senere signert: Afghanistan, Albania, Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Den dominikanske republikk, Egypt, Estland, Finland, Hellas, India, Island, Kina, Litauen, Monaco, New Zealand, Polen, Portugal, Romania, Russland, Saudi-Arabia, Sovjetunionen, Spania, Sveits, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Venezuela og Østerrike.

 

DSCN0829

Beliggenhet

Øygruppen ligger mellom Polhavet, Barentshavet, Grønlandshavet og Norskehavet, som utgjør den nordligste delen av Norge. Svalbardtraktaten definerer Svalbard som alle øyer, holmer og skjær mellom 74° og 81° nordlig bredde og mellom 10° og 35° østlig lengde. Det totale landarealet er 61 022 km² og domineres av øya Spitsbergen, som utgjør mer enn halvparten av øygruppen, etterfulgt av Nordaustlandet og Edgeøya.

 

DSC_9709

Klima

Svalbard har tundraklima med et sterkt maritimt preg. En liten gren av Golfstrømmen holder vestkysten av Spitsbergen åpen for skipsfart i sommersesongen og til en viss grad hele året, og gjør dette til det nordligste isfrie området i verden.

Om sommeren har vi en gjennomsnittstemperatur på 6°C. Vinteren her er mild, beliggenheten tatt i betraktning. Februar er vanligvis kaldest med en snittemperatur på –15°C.

De seneste årene har vært opp til 5 grader høyere enn tidligere årsgjennomsnitt. Svalbard er dermed den delen av Norge hvor temperaturen stiger raskest, helt i tråd med klimaforskernes framtidsmodeller.

Det er lite nedbør, men fuktig luft fra havet kan gi tåke og lett duskregn. De indre fjordområdene har et svært tørt klima; Svalbard Lufthavn har lavest normal årsnedbør av alle norske nedbørstasjoner med kun 190 mm i året.

I «hovedstaden» Longyearbyen er det midnattssol fra 19. april til 22. august, og mørketid fra 27. oktober til 15. februar.

PS: Sjekk hvor langt det er til Spitsbergen fra der hvor du bor..!

@SvalbardBryggeri